Best Kan Poems


Scherben Des Lebens/ the Shards of Life/ Los Fragmentos De La Vida

Die Scherben des Lebens lassen sich nicht kitten.  (German)

The shards of the life cannot be cemented.  (English)

Los fragmentos de la vida no se puede enmasillar.  (Spanish)

Les éclats de vie ne peu pas être à nouveau ensemble.  (French)

I frammenti di vita non può essere di nuovo insieme .  (Italian)

Die skerwe van die lewe kan nie weer saam wees. (Afrikaans)

Ang mga tipak ng buhay ay hindi maaaring simentuhin. (Tagalog)

Cioburile vietii nu pot fi cimentat. (Romanian)

Man Samarpit, Tan Samarpit

Man samarpit, tan samarpit
Aur yah jeevan samarpit
Chaahtaa hoon desh ki dharti tujhey kuchh aur bhi doon

Ma tumhara rin bahut hai, mai akinchan
Kintu itna kar raha phir bhi nivedan
Thaal mein laoo saja kar bhaal jab bhi
Kar daya sweekar lena wah samarpan

Gaan arpit, Praan arpit
Raqt ka kan kan samarpit
Chaahtaa hoon desh ki dharti tujhey kuchh aur bhi doon

Maanj do talwaar, lao na deri
Bandh do kas kar kamar par dhaal meri
Bhaal par mal do charan ki dhool thodi
Sheesh par asheesh ki chhaya ghaneri

Swapn arpit, prashn arpit
Aayu ka kshan kshan samarpit
Chaahtaa hoon desh ki dharti tujhey kuchh aur bhi doon

Todta hoon moh ka bandhan, kshama do
Gaon mere, dwar, ghar, aangan kshama do
Aaj seedhe haath mein talwaar de do
Aur bayeen haath mein dhwaj ko thama do

Yah suman lo, yah chaman lo
Need ka tran tran samarpit
Chaahtaa hoon desh ki dharti tujhey kuchh aur bhi doon

Poet of this Poem is Shri Ramavtar Tyagi

Premium Member - Maya -

In English
(Acrostic)



Maya ~ make my day positive, I can not imagine a day without her

Absolutely my very best friend ~ from morning to evening

You're loved ~ you're strong when I'm weak

Amazing ~ you might not see it ... but I do






In Norwegian
(Verse)


Maya ~ du gjør min dag positiv, jeg kan ikke tenke meg en dag uten henne

Absolutt min beste venn ~ fra morgen til kveld

Du er elsket ~ du er sterk når jeg føler meg svak

Fantastisk ~ kanskje ikke du kan se det ... men det kan jeg
















18.03.2018
Sun :) A-L Andresen :)
Copyright © All Rights Reserved


Hard To Forget

Hard to Forget
 
Earie the  mournin I had the cock screw
At the aftunun, I washed the sunnin gay
Im just wanderin ova evrytin
Evry momen we shed in our useful days

Refrain
Hoe kan I stop to lovin ye (no...w)
Hoe kan I cease to make ye hapi
 Hoe kan I resixt ye in ma laive (that's why)
I'll holeways loaf ye delhi

Steel remembrin when we melt
Steel remembrin tins we shed 2 gender
Hoe suit those day we spent worse
Hoe wail down memo lane to bring on the murder...


Refrain

I kan't just forgate evrytin...
I steel rememba well we melt
I steel rememba the time we shed
I steel rememba... evrytin evrytin


Refrain

So is tru the world is mall
I kan't beliv I fall in lob
Yeah I fall in  and fet no same
Is there any crown in being in lob?

Very hard, very very hard
Hard to forget
Very hard, very very hard
Hard to forget
For I'm in love ooooo
This is hard to forgo. 

For: Roy Jerden's Malapropisms and Mondegreens Contest

Premium Member Give Me Simple, That Will Do

Give Me Simple, That Will Do


 How does one do this, so "very deep"
 can not do it while you are asleep
 I write for joy , to be understood
 I'd do "very deep' if only I ever could

 This old man loves to write in rhyme
 make it understood, sho' do save time
 My wife speaks in high falootin' words
 I say , darling sing that to the birds

 Now do not think me shallow or slow
 this old dog dun' been long in the know
 I once sat around spitting out tha' deep
 what interests me is readers I kan' keep

 I like deep as often as a prostate exam
 give me just so simple, just like I am

 Robert J. Lindley, 08-03-2014

 Ok using poetic license here my friends.
 I admire fine poetry in all forms and ways.
 The message,spirit, heart and soul reign
 supreme in my book. I just like my poetry
 easier to be understood. When I see very
 deep writes I marvel if they are 
 intentionally written with a deep meaning
 not if it is thought deep because it is so very
 hard to understand even for a knowledgable
 poet.
 Add in a bit of humor and here we are. 
 No harm , no foul intended.

Ek Het Jou Lief

Ek het jou lief
Ek het jou lief , nie net vir wat jy is nie ,
 maar vir wat ek word waneer ek by jou is .
ek het jou lief nie net vir die hoogtes wat jy bereik nie
maar vir die hoogtes waarheen jy my lei.
Ek het jou lief , vir die goeie dinge wat jy in my na vore bring.
Ek het jou lief, omdat jy al my swakhede oorsien wat ek niekan mis kyk nie,
 en omdat jy die lig en verborge skoonheid in my raak sien
 wat ander nie die moeite doen om te vind nie.
Ek het jou lief, omdat jy die moontlikheid van swakheid in my igroneer
 en omdat jy slegs agslaan op die moontlikheid van goeie in my.
Ek het jou lief omdat jy jou ore sluit vir die wan klanke in my
, en eeder vir my musiek vir die lewe bring.
Ek het jou lief omdat jy my help met die balke in my lewe
sodat ek eendag 'n tempel daarmee kan bou.
Ek het jou lief omdat jy daarin geslaag het om my gelukkig te maak
 waneer ek nie eers wou smile nie.
jy het dit gedoen . . . Nie deur aanraking nie .... Sonder 'n teken ... Net deur jou self te wees.
ek het jou onvoorwaardelik lief?


Asleep No More

The dawning day is like an open door
for voyagers adrift in living stream
to waken from the dream asleep no more.

When out of slumber’s seas we’re cast ashore
and consciousness resumes its heady beam,
the dawning day is like an open door.

With dialectic feet upon the floor
the thinker frames a philosophic scheme
in lieu of wakening asleep no more.

Stargazers, poets, let their fancies soar
into the realms beyond what things may seem,
for dawning day is like an open door.

Though myriads divinities implore,
within our being lies the path supreme
to reach awakenment asleep no more.

Deep wisdom handed down from ages yore
can teach us of enlightenment’s true gleam.
The dawning day is like an open door
to waken from the dream asleep no more.


~ Harley White


* * * * * * * * *

Inspiration was derived from the following writing by Nichiren Daishonin…

“The ordinary people, who inhabit the nine realms of dharmas, are wholeheartedly immersed in the sleep of the unenlightenment of not wanting to know. They are drowned in the dream of living and dying, as well as having forgotten what the wakefulness of the enlightenment of the original state is all about. They cling at all costs to what is going on in the dream. And they stray from one darkness to the next.”

~ Nichiren Daishonin (1279)

From ~ “A Collation of the Layers of the Various Teachings of all the Buddhas of the Past, Present and Future as to Which Specific Doctrines are to be Discarded or Established” (So Kan Mon Sho) ~ translated by Martin Bradley

[See site at dharmagateway.org]

This writing has also been translated as ~ “The Teachings Affirmed by All Buddhas Throughout Time” (Sokanmon Sho)

“Common mortals of the nine worlds are asleep in the mind’s innate delusion.  Lost in a dream of the sufferings of birth and death, they forget the reality of original enlightenment.  Attached to the rights and wrongs within their dream, they move from darkness into greater darkness.”

~ Nichiren Daishonin (1279)

Kal-Sa-Ri-Kan-Nit

Trapped in 
the wilderness.
I drink.

Kom Wind, Kom Weer, Kom Oseaan

Kom wind, kom weer – Kom oseaan
(Geïnspireer deur Laurika Rauch se lied)

Ek droom van my eie huis eendag by die see
Vir Laurika eentyd was dit nag
Myne staan ook op ‘n rots: maar dis dag
Daar in my huisie oordink ek my weë

Geen wind, geen weer, of oseaan maak my bang
Nagwaak nie meer, maar met daglig versier
Al is ons arm, my huisie is duur 
Want daai kant is hartjies aan die muur op gehang

Sonsak, Suidwester se wind laat my bid:
Ek dank U o Heer vir die goed wat ek het
Die oseaan, my maatjie, die stoep en my bed
Hier by my huisie kan ons rustig sit

"Kom wind, kom weer – Kom oseaan"
Die storms en winde kan ek nou verstaan.

N Trotse Afrikaner Boer

N TROTSE AFRIKANER BOER

Ek staan vanaand en kyk na my land 
Suid Afrika.

Waar is ons land dan? Waar gaan 
ons le vanaand? 

Ek sien weer die voortreker wa. Ek 
sien weer my oupa se oupa waar hy 
jonk en vrolik die osse inspan, want 
net oor die volgende bult le ons rus, 
net oor die volgende bult le toekoms 
rus oor daai bult le Louis Trichardt 
en oor daai bult le buffels fontein. 

Ja ons Afrikaner bloed le diep. Ver 
loop ons bloed in bloedrivier in. In 
die grond le ons swoeg en sweet. Is 
daar dan nou nie n plek vir ons 
afrikaner hart nie. Word ons nie ook 
n plek gegun in die aarde waar ons 
voorvaders baklei het vir ons 
bestaan nie?

Hoe lank moet ons baklei om ons 
plek te kry in die afrika se son en 
sand? Hoe ver moet ons dan trek om 
weer eens die land te maak waar ons 
kan opbou soner om te dink water 
plaas word weer geplunder water 
een van ons Afrikaner boere se vrou 
en kiners kry seer. 

STAAN OP MY BOERE VOLK STAAN 
OP UIT DIE AS EN KOM STAAN 
SAAM TEEN DIE WAT SEER MAAK 
WAT AFBRAND 

Want ons hart le in ons kiners se 
toekoms en soner ons aksie is hul 
verlore. Sal hul omdraai en vra waar 
is ons trots afrikaner waar was ons 

Want in die land van moord rape en 
barbare kan ons ook weer n land vir 
ons as afrikaner skep. Kan ons die 
Afrikaner weer veilig slaap vir ons 
kiners n toekoms gee as daar aksie 
is as ons ook weier om op getrap te 
word

Isigin Dusu-Ii

Senle ve sensiz bir hic
Yururum yolumda
Korkmadan yasamin
Senle sensiz bir hic

Bir dag yamacinda ucurum hayatim senle sensiz bir hic
Yasam dersem kabulum agit yakilmis sevdamiza
Hikayesi  umit olsa da  acsa  cicek olsa sevda yaylalarda
Senle sensiz bir hic  bilerim  tasinmaz yasanmaz  nefesimiz

Bir cicek sevda yaylada ruzgarla esen
Kosma  olumune  desem  kimse dinlemez  
Ruzgarlar  sallar eser gullu  basma  bedenini 
Saklar saclarini yazmali basortusu dantelli
Akar bir nehir  sevdayla senle ve sensiz hic
Bir  koca cinar  bolunmus toprak yarik yarim
Amansiz nehir  akar  bolunur  delinen kalbim 
Senle ve sensiz bir hic  canim sevdam
Cok  canlar  oldu telef gozyasi oldu tasti  irmak
Cok analar yakti agit  kan kirmizi  irmak

Cok kahpe planlar hoyratca  goz yumanlar
Cok aci  kahkahalar oyunu  sessizce  oynatanlar
Senle ve sensiz alkis tutanlar bir hic  utancim
Gelecegim senle sensiz 
Isigin dusu  umidim cocuklarim

Adunay Kahayag Luyo Sa Kangitngit

ang bidlisiw sa adlaw adunay buot nga ipasabot,
     ug ang mga isda nagpatim-aw aron mo saksi sa bag-ong adlaw,
     nangamuyo sa kahitas-an, nanghinaot nga mawagtang kining katalagman,
     apan ang huyuhoy sa kadagatan puwerteng linawa,
     ug miduyog na ang mga langgam sa pagkanta,
     klasi-klasi nga tingog ang imong masayran ug madunggan,
     adunay kasuko, kasagmuyo, ug kalinaw,
     kahibolungan ang panghitabo apan padayon lang.

sa paggakos sa bidlisiw sa adlaw sa kalibutan,
     ang kabudlay ug kalalylay sa lawas nailisan og kalagsik,
     apan timan-i nga ang kapildihan ug kapakyasan dili maoy katapusan,
     usa lang kini sa mga sinugdanan sa imong paglaroy-laroy,
     apan ang katalagman nga atong nasinati adunay kasulbaran,
     salig, dasig, tuo, sugdi sa pag-ampo nga walang pagpamakak,
     moabot kanimo ang kalinaw nga dugay ra nimong gihandom.

     daghan kaayong balabag aron mawala ang imong kadasig,
     apan lungkaba ang imong hunahuna ug kasingkasing,
     ayaw padala sa hunghong nga napuno sa kasagmuyo,
     bentaha na gyud ang usa ka butang nga adunay pagsalig ug pagtuo,
     apan kon kan-on sa kangitngit ang kalibotan,
     ayaw kahadlok—ayaw toguti nga dan-on kas kalibog,
     kay bisan sa pinakangitngit nga dalan adunay kahayag,

     paglaom nga imo rang makita sa imong dughan,
     kuhaa ang yawi dinha sa imong giliran,
     sugdi na sa pagsaysay ang imong sugilanon,
     ayaw kaulaw—walay angay itago, dili perpekto ang tawo,
     hinay-hinaya pagbadbad ang hikot sa imong kasingkasing,
     sugdi na sa pagbasa ang berso nga angay sa imoha,
     tan-awa ang panganod maanindot kaayo—walay sama;

apan nasayod ba ka nga sa imong pagpiyong adunay pasabot,
     sa pagsidlak sa adlaw, sa pagsalop sa adlaw, 
     sa pagmata sa kabuntag, ang kapildihan,
     ang kapakyasan, ang katalagman sa kalibutan—
     nayasod ba ka nga aduna kini buot ipasabot?

lantawa ang luyong bahin anang mga panghitaboa,
     masayran nimo ang PAGLAOM nga napuno sa KADASIG ug GUGMA
     sa usa’g usa nga dili mawala bisan pag mapakyas ang tanan,
     tuo kaniya—maimoha ang kalinaw nga dugay ra nimong gihandom;

     kay adunay kahayag luyo sa kangitngit.

— John Wilhelm.

Hengame

Hengâme 2

yagmur yagiyor üryan ve telas içinde izmir’e
bir kadinin incecik parmaklari gibi dokunuyor bedenime
iterek karanligi geçiyorum sarhos dervisler mezarligindan
cebimde intihara meyilli flüt sesini annem saniyorum
yanilgidan içimdeki tanri resimlerini ters çakiyorum kaburgama



daglara ormanlara suya inaniyorum içime düsmüs süpheden
dionysos’a kiziyorum sesimi bosaltiyorum bakire bir cümleye
rest diyorum yasadigim ana gören olmuyor korkudan
süzüldüm can ve ten üstünden delirmesin diye sizi
kendimi ve psikiyatri doktorumu yitiriyorum
ablak suratli monolog bir budanin aklinda



eklem yerlerimde repliksiz korkunç titremeler yaliyor kendini
nietzsche ile karsilasiyoruz psikiyatri kavsaginda
kan sicaktir diyorum parmaklarimi çikariyorum beynimden
durmaksizin su içiyorum elmaya kan bulasiyor agliyorum
nilgü’nü hatirliyorum bir balkona siginiyorum




meryem ve üç kardesi bir de isa
yemin olsun ki ölüm yamalidir diyorum
sonsuzlugun girtlagindan çekiyorum kemiklerimi
ainsten oluyorum çocuklugum kaçiyor anne karnina

Die Lewens Gang

Die Lewens gang 

So dwaal ek rond in die lewens gang 
vol van verlange en oral teen di mure 
hang potrete van herineringe. 

Die tyd het geloop sy eie loop 
geloop. Hy het ons mee gesleep en 
wys gemaak. Tyd het geleer ons 
geleer dat ale wonde genees, maar 
tyd was ook te kort om vergaane 
geliefdes weer te groet.

Soms is  ons spyt gewees, soms het 
ons net n sug van verligting, tyd sal 
ons weer verder vat, Die onbekende 
in die lewens lange gang af en oral 
sal daar weer nog potrete by kom 
van vriende en geliefdes wat in die 
niet verdwyn. Maar die herinepringe 
sal weer trug kom waneer ons stil 
raak en trug blik na tye wat verby is.

Daar loop weer 2rye spore deur my 
lewe, soos in die lewens gang van 
ons lewe, verskyn daar ook n potrret 
van jou op my muur, en ek weet uit 
eindelik is jy ook op geteken in my 
lewe. My gemoed raak stil want soos 
van soveel kere van tevore moet ek 
woner sal die potret bly hang, want 
hier in die gang van di lewe is daar 
onbekende dinge, dinge wat kan 
uitwis dit wat eens mooi was. Dinge 
wat gedagtes kan sper en gevoelens 
kan koud laat, en ek skuif die prent 
weer reg want met vetroue en geloof 
sal die potret ook bly hang en die 
kloue van liefde sal hou en nie laat 
gaan.

Want die gang van die lewe is nooit 
reguit nie.  

Nuwe uit dagings wag. Om elke 
draai, maar as ons om ons heen kyk 
is ons geliefde daar, om te help te 
hou op dit wat reg en eg is. 

Want die mense rondom ons sien n 
masker n masker wat niemand 
behalwe ons geliefdes weet wat 
agter aan gaan nie

The Funky Train 3

In the funky train,
 All the hoo-ha-noisy end in fisticuff;
 As the crumpled greenback hand-out cough,
 The law has nothing to handcuff, 
  
 Maneuvering on the sloppy storey hill
 A frantic dance of dead-drunk crazy masquerade;
 Man-handling the dare-devil by weary drenched soaked in
 talisman man,
 Springs from a ream hole in the floor
 Hand-shuffling on long iron pole gear,
 Wrestling with reckless white knuckles of steering wheel;
 A nipple for torch-light knob looking tough headlamps,
 A bare-face speedometer, a mare decor;
 Rear is bare, except fanning out putrid fart in
 defecating vulva;
 And a pumping brake failure refused to catch,
 Disaster looms down a glitch away,
 Marijuana induced braggarts, bang at the battered dent
 body;
 All acted in the climatic anti-climax role in the tragic
 play,
 As horn and side mirrors, villains make do,
 Ghastly farewell garland to stranded passengers on
 departure;
 Welcome to hellish shore of grimacing dismember carcasses,
 
 
 From the extinct scratched my backside please dense
 Bolekaja view,
 Stigmatized masses muck arranged tight,
 File in wooden slavery mule;
 And the pompous promise land looks a light years away,
 Now on the garish cold rusted cut steel,
 Buttocks crammed on planks for seats;
 Knees folded to gangrene stroke roost, 
 Pillaged and pilloried, rasped and gasped for a slice bread
 of life,
 Staled sweats seeped and poured decayed stench on forms;
 ***** squeezed queued on narrow alley,
 Romancing buttocks swell sips to bursting through;
 And the lushing rhythmic beating drum
 Re-enters lock and brake,
 
 Dilepa dilepa dilepa duro nube o!
 Omokunrin kan ti daran nube o!
 Ofowo kanmi loyan me solo!
 ofowo kanmi nidi me solo!
 Toku toku lona nkan boyi o!
 Komo ipe kolokolo lahere wa!

Get a Premium Membership
Turn off ads, get more exposure for your poetry, and get more features with a Premium Membership.
Book: Diverse Voices: The Poetry of Human Rights and the Pursuit of Peace