| Lyrics |
En sigende t
åkehang i sl
ørete strimlerlangs bergveggens kam
Et øde frostrike l
åfor mine bare f
øtterspir av is, is av livets kilde
Langt borte, bakom fjerne skriklangt borte, som fra en gammel dr
ømhvisker en sorgelig stemmegr
åter en forlatt stillhet
Alle porter bak ham stengesalt er frossent og d
ødt
Skodda siger over landinn fra øde hav
Mørke omriss t
årner seg oppskjult i t
åkedisen(kulde, ingen sang)
Det dunkle slottet Moriaruver drott mot himmelen(frost, kan ei fryse)
Jeg l
øfter hendeneopp mot blanke spir
øynene tr
øtner, jeg siger p
å knekulden, min sjel den frir
Vest, over breen
Det siste solgull p
å norske fjellsynker i dyp en grav
Ser det siste lysetforsvinne ned i isriket
Fullm
ånen stiger over megstridende inn i herred
ømmettil den d
øende solsom blir blekere og blekere
Den store lampe slukkes s
å stiltnatten f
ølger p
å kveld
Dysterhetens rike venter deri m
ørkskodda, over et gjel"
Dauden kjem"
|