| Lyrics |
(
Jan Eggum/
Jan Eggum)
Du kjenner ikkje megmen kj
æresten din var kameraten minog eg var han som aldri hilste n
år eg kunne gjort detet blikk og noen stakkars meter borte
Du kjenner ikkje meg
Du syntes eg var litt treg, men det var egsom sendte lapper s
å deilige, men dummeog som kj
øpte mere vin n
år glassene var tomme
Du kjenner ikkje megmen eg gikk stum og s
år et helt halvt årfordi du gikk og ble forelsket i den bleienmens eg holdt meg n
ær, men uten å komme i veien
Du kjenner ikkje megmen det var eg, det var alltid egsom gratis kj
ørte deg og han dit du borog som ofte ringte deg uten å si et ord
Så ble du redd, men eg holdt munnog gikk og angret som en hundog holdt meg taus en stundmen eg har lovlig grunnfordi eg elsker mer enn han gj
ør
Du kjenner ikkje megeg h
åpet du forsto at det var meg det josom ga den luen til deg anonymt, en r
ød enog som sto rett bak deg i g
år i kinok
øen
For n
år du har g
ått inn s
å kj
øper eg billetttil en film eg har settog sitter gjerne nesten ytterst p
å rad attenog eg st
år av og til og ser ved huset ditt om natten
Ja det e perverst, vil noen simen s
ånne ord kommer fra desom kaldt gj
ør alt forbifor kj
ærlighet vil sinoen e glad i deg for evig
Du kjenner ikkje megmen her e eg, visst e det egsom st
år her no og sp
ør kordan du har detog eg har ventet i årevis p
å svaret
Du kjenner ikkje megs
å du ser p
å meg fort og s
å ser du bortog sier: Ikke s
ærlig bra, men hvorfor sp
ør du?
Du tror visst ikkje at du kjenner meg, men det gj
ør du
Du tror visst ikkje at du trenger meg, men det b
ør du
Du kjenner ikkje meg
|