| Lyrics |
Det gaar en vei over fjelletinn i de dype skogers savn
Garder her led grusom skjebne
Ved likbaal s
ørget mang en ravn
Pesten trod den Norske markfra havn over land til annen havn
Med tunge subbende skritt den seginn i de dype skogers favn
Dauden i sort gjorde sjelen frossen,gjorde huden veik under en norr
øn himmel
Det gaar en vei over fjelletinn i de dype skogers favn
Langsom vandring f
ører meginn i det dunkle skogsriket
For aa finde en gard, eldet og forlattfra en ensom, sort og endel
øs natt...
|